God som ny

Stekespaden min var helt utslitt, stakkar; hele skaftet var gått i oppløsning og ramlet av, mens selve spaden var godt brukandes enda selvfølgelig. Litt upraktisk bare, uten noe ordentlig håndtak, når man skulle steke pannekaker for eksempel, selv om det var mulig å gjennomføre, hvis man bare tullet en gryteklut rundt det tynne stålbladet av en skafteinnmat som gjensto. Det var mulig ja, derfor ble ikke spaden kastet heller, enda, -for jeg måtte jo ha en ny først, og ettersom glemsomheten lever svært godt i lirosas hus og stekespaden ikke akkurat var i daglig bruk, kom heller aldri innkjøp av ny stekespade til å stå øverst på handlelista en eneste gang vi var innom en butikk som kunne tenkes å selge slike.

Så var det en dag, den nesten ubrukelige spaden måtte til pers igjen, med pannekakesteking atter engang, akkurat da vi var ferdig kom det besøk av hendig bestefarmann, og vips i løpet av et lite døgn kom spaden tilbake i ny drakt, aldeles praktfull og med et gripetak som aldri noensinne noengang blir å finne i noen butikk.

Se så vakker den er:

Her i lettere henslengt profil:

Den er aldeles herlig å holde i!
Stekespaden  har fått et helt nytt liv som nok kommer til å vare minst like mange år som sist. Den er nemlig like god som ny, ja mye mer enn det, dessuten er miljøet spart en liten smule ved slik gjenbrukstankegang og handling. I tillegg gir den meg positive tanker og umåtelig glede hver eneste gang jeg nå tar den frem; Ja det er både sunt og sant!