Etter lyn og tordenskrall forrige onsdag har vi nå vært totalt omskåret fra internettets mangfold hele den siste uka. Nærmest handlingslammet blir man, når man ikke har tilgang til sine egne kakeoppskrifter engang. Mangt og mye vi er inne og sjekker, både vær og vind, nyheter og føre og trafikkforhold. Vil man skrive et enkelt blogginnlegg så må man frakte pc`n bygda rundt for å finne et sted med nettilgang. Faxen har også sluttet å virke, og med varierende telefonforhold kjenner man hvor sårbar man er blitt, av denne fantastiske velstandsutvikling.
Nesten alt jobbrelatert blir spolert og verden stopper liksom opp en stund. Ikke at det er direkte usunt, men du verden så frustrende, og så virker det jo inn på alt det andre man skulle gjort, som man nå egentlig skulle hatt usedvanlig god anledning til å utføre. Får jo ikke gjort noenverdens ting når alle datarutiner er spolert.
Likevel har vi nok litt godt av å kjenne på det engang i blant, tenke gjennom og bevisstgjøre våre valg av kommunikasjonsmåter og hvordan vi faktisk skal bruke tiden vår, som foressten aldri strekker til.
Et problem er det nok først og fremst når vi kun er noen få som ikke nettet kan nå, mens alle andre er på. Noe som faktisk skjer ganske ofte igrunn, flere ganger i året er det noe tull, med telefon og nett. Og urettferdigheten i det, er nesten det verste å leve med. Samtidig kan det jo være litt sunt å kutte helt engang i ny og ned, samle seg om andre ting og la resten av verden være helt i fred.
Fra og med i dag skal det visst også i vårt hus, foressten være greit igjen, så nå blir det slutt på freden og roen og stillheten herifra.
Ha ei fin sommeruke!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar